Se for deg en fremtid hvor du kan sende penger til noen som ikke har tilgang til en bank på sekunder i stedet for dager, og du slipper å betale dyre bankgebyrer.
Alternativt kan du ha pengene dine i en nettlommebok som ikke er knyttet til en bank, slik at du kan fungere som din bank og kontrollere pengene dine. Du trenger aldri å bekymre deg for at en tredjepart tar den bort eller at en regjerings økonomiske politikk forvrider den fordi du ikke trenger en banks tillatelse for å få tilgang til eller flytte den.
Dette er ikke fremtidens verden; det er en verden der en liten, men voksende gruppe tidlige brukere lever akkurat nå. Dette er bare noen av de viktigste blockchain-applikasjonene som endrer måten vi stoler på og utveksler penger på. Vi tar oss av resten senere.
Likevel er blokkjedeteknologi fortsatt et forvirrende eller skremmende konsept for mange mennesker, og noen mennesker er skeptiske til at vi noen gang vil bruke denne teknologien. Denne kritikken er naturlig, gitt at blockchain-teknologien fortsatt er i sine tidlige stadier av utvikling og utbredt bruk.
Hva slutten av 1990-tallet var for internett, vil 2021 være for blokkjeden. Blokkjedeteknologi, som internett, er ikke en forbigående trend; den er kommet for å bli, og hvis du leser dette, er du i forkant.
Blockchain 101: En nybegynnerguide til blokkjede
Blokkjedeteknologi er konseptet eller protokollen som støtter blokkjedens drift. Blokkjedeteknologi muliggjør kryptovalutaer (digitale valutaer sikret med kryptografi), som Bitcoin, mens e-post letter e-post.
Utover kryptovalutaer, er blokkjeden en distribuert digital hovedbok (en digital registrering av transaksjoner eller data lagret på flere steder på et datanettverk) med mange bruksområder.
To essensielle blokkjedekvaliteter er uforanderlighet og distribuerte nyheter. Du kan alltid stole på at hovedboken er korrekt siden den er uforanderlig, og blokkjedens desentraliserte natur beskytter den mot nettverkstrusler.
Hver transaksjon eller post lagres i en “blokk” på reskontroen. Bitcoin-blokkjeden, for eksempel, inneholder ofte over 500 Bitcoin-transaksjoner hver blokk.
De forskjellige typene blokkjeder
Blokkjeder kan deles inn i fire kategorier, og det er mange typer teknologi som brukes i den:
Blokkjeder som er åpne for publikum
Alle kan bruke åpne offentlige blokkjeder desentraliserte nettverk av datamaskiner for å be om eller validere en transaksjon (sjekk for nøyaktighet). Gruvearbeidere (de som validerer transaksjoner) blir belønnet.
I offentlige blokkjeder brukes proof-of-work eller proof-of-stake konsensusteknikker (diskutert senere). Bitcoin (BTC) og Ethereum (ETH) er velkjente eksempler på offentlige blokkjeder.
private blokkjeder
Private blokkjeder er ikke åpne for allmennheten, og tilgangen er begrenset. Alle som ønsker å være med må få tillatelse av systemansvarlig. Vanligvis er de sentralisert og vedlikeholdt av et enkelt selskap, og Hyperledger er tillatelse, privat blokkjede, for eksempel.
Hybride blokkjeder eller konsortier
Konsortier er en krysning mellom offentlige og private blokkjeder, og tilbyr sentraliserte og desentraliserte muligheter. R3, Dragonchain og Energy Web Foundation er bare noen få eksempler.
Husk at det ikke er universell enighet om hvorvidt disse konseptene er synonyme. Noen mennesker skiller mellom de to, mens andre tror de er utskiftbare.
Bruk av sidekjeder
En sidekjede er en blokkjede som følger samme vei som hovedkjeden, men i motsatt retning. Det forbedrer skalerbarhet og effektivitet ved å tillate brukere å flytte digitale eiendeler mellom to separate blokkjeder.
Blockchains historie
Blockchain er ikke bare en database; det er en ny teknologistabel med ‘digital tillit’ som endrer måten vi utveksler valuta og informasjon på over internett ved å eliminere behovet for ‘portvakter’. Sjekk ut artikkelen vår for en mer omfattende og dyptgående titt: En rask oversikt over blokkjedeteknologi.